Brillefine brillebilder!

Det er så gøy at det er trendy med briller! Da jeg var i Italia gikk “alle” med kule briller, den kuleste dama jeg så var en eldre dame som så skikkelig stram ut, med kakidress, kul haircut og store synlige briller. Hun så ikke ut som ei som tok nei for et svar, og det var så befriende å se så mange mennesker som ikke hadde noen problemer med å stikke seg litt ut. Jeg syns virkelig at briller skal være med på å fremheve personligheten.

For litt siden var jeg på Interoptik brilleseminar på Cafe Christiania sammen med Janka PollianiVanessa Rudjord og Ola Kleiven og vi hadde en fantastisk gøy dag foran kameraet. Det ble tatt kjempefine bilder for å vise hvor stor forskjell en brille kan gjøre, og vi brukte egne klær slik at personlighetene våre ville syns. Vi fikk alle sammen hjelp av brillestylist til å finne seks par briller utifra ansiktsform, farger og personlige trekk. To til hverdags, to til arbeid og to til fest.

Det er nå er stort merkevaresalg hos Interoptik frem til 8. april, med 50% på en rekke innfatninger!

Her er brillegarderoben min, den kan også sees på Interoptik sine sider HER, også de andres briller.

Fritidsbrillene mine er Thomsen Eyewear – T303 (over) og Etnia Barcelona – Brera BKGD (under)

Mine jobb briller ble Vercase – VE3237 (over) og Ray-Ban – RX5354 (under)

Partybrillene er Ray-Ban – RX6392 (over og mine favoritter) og Alain Mikli – A0307 (under). Spesielt festbriller var jeg veldig glad for å få hjelp til å velge, for alt spiller jo inn, både hvordan de ligger i forhold til brynene og kinnbeina, og ansiktsformen.

Alle bildene sees med brillemodell info og pris HER og tilbudet på 50% på veldig mange briller hos Interoptik gjelder til 8. april.

De fine bildene er tatt av Thomas Quale




 
 

Klippe klippe klippe, sa kjerringa mot strømmen

Jeg har hatt et par opprydningsdager, av den sorten jo mer møkk en fjerner jo mer dritt kommer til syne. Så det har tatt litt tid men sånn er det bare noen ganger, og nå er garasjen ryddet, masse solgt på finn, mailen betydelig redusert og fotballavgiften betalt. Forsøket på multitasking falt gjennom da jeg glemte å vaske vekk brynfargen i går så nå er jeg Pinocchio så i dag droppet jeg alle sånne forsøk og har gått i joggisen hele dagen.

Men den største prestasjonen disse dagene var i dag, for jeg har klart å klippe Dexter! En skulle tro jeg var gal som gjorde et nytt forsøk på å klippe han etter at jeg tok øret sist, men jeg brukte det heller til egen fordel og fikk han til å på en måte være med på at det var lurt å sitte stille (!), dessuten bestakk jeg han med store mengder Bad Baby filmer på YouTube og trusler sådan om å ta fra han telefonen min dersom jeg ikke fikk klippe litt til.

Så nå er det hår over hele leiligheten, men en lykkelig mamma. Flaks jeg har en mann som elsker å svinge støvsugeren!

 

Adoptert kjærlighet

En gang var Nero en usikker, stresset, neglisjert hund som ble funnet bundet til et tre i et hjem han heldigvis ble fjernet fra. Så kom venninnen min Kristine og tilbød seg å gi han et hjem og jeg bøyer meg i støvet for jobben hun har gjort. Nero var i fullstendig ubalanse og takket være det staeste mennesket jeg kjenner så er han i dag verdens snilleste, bedagelige, lykkelige, takknemlige og tålmodige hund jeg noen sinne har sett. Han elsker alle han, bare han får en godbit eller litt klapp.

Don’t shop. Adopt.

 

Hvordan lage babyshower kake på en time

Det var egentlig ikke noe tidspress i dag før jeg skulle reise til Gjøvik på babyshower til Kristine, men så oppdaget jeg ved en slump at jeg skulle jo bake kake! Jeg hadde ikke fulgt skikkelig med i timen på FB gruppen, og nå hadde jeg dårlig tid! På randen til hysterisk ville jeg sende Ørjan ut for å kjøpe en ferdig kakebunn, men han hadde en mye bedre idè:

Han løp til bakeren og kjøpte en fiks ferdig skikkelig god marsipankake!

Mens Ørjan var ute rakk jeg både å dusje og lage rosa frosting til kakepynt

Frostingen jeg bruker er en tostegs oppskrift som nesten lager seg selv, oppskriften har jeg fra Annebrith.no og den har jeg brukt de siste to årene etter at hun lærte meg å lage den.

-Den opprinnelige pynten på marsipankaken ble fjernet (spist) og så dekket jeg hele kaka med rosa roser, tataa, voilà, good to go!

Bursdagsballongene mine fra @festligeting holdt som bare det enda, så de ble resirkulert til babyshoweren. Bærekaftig!
Kristine visste ingenting om at hun skulle få babyshower denne helgen. Hun har mast og gravd for hun hater overraskelser, desto gøyere ble det for oss å faktisk holde det hemmelig haha
Lille trille fikk sin første elektriske tannbørste av meg ♡
 

DIY påskevase

Denne søteste påskevasen lagde jeg på 1-2-3 av et sausglass som fikk et par strøk hvitmaling (vannbasert som tørker fort) og hyssingen jeg snurret rundt er fra innpakningen til påskeliljene slik de kom fra butikken.

Kaninansiktet er tusj. Søt ikke sant? Ørjan lo da han så den og sa det var jo jeg som var det fjerde barnet, som kom og viste hva jeg hadde lagd i barnehagen.

 

Hvem tar oppvasken når alle har vært med på å lage middag??

Helt ærlig så trodde jeg at å skulle lage middag sammen hver dag hele uka skulle bli ganske kaotisk og mye mer bry enn hygge. Det er jo som de sier, jo flere kokker jo mere søl!

Den Stolte Hane utfordret oss til å være med på middagseksperimentet, som går ut på at hele familien skal lage mat sammen en hel uke og en del av meg tenkt at det ville vi ha skikkelig godt av, mens en annen del av meg tenkte “lykke til, dette kommer til å bli k-a-o-s!”. Vi er jo tidsklemma-mennesker som så mange andre og ofte så vil jeg ikke ha noen unger i veien på kjøkkenet for da blir jo maten aldri ferdig og lekser skal gjøres og det er fotballtreninger og så videre, men da går vi jo også glipp av mange viktige ting som er minst like viktig som alt annet.

Hovedmålet mitt med uka var å finne tilbake til bedre vaner og å få ungene inn på kjøkkenet igjen. Det er jo ikke noe nytt at barn som får være med på matlaging er mer interessert i å prøve nye smaker og dessuten så er det skikkelig kjekt å kunne lære ungene litt forskjellig. Du kan lese mer om det landsdekkende eksperimentet her.

Slik har vi faktisk fått det til:

Det vi har gjort noen av dagene er å snu på rekkefølgen og ta kveldsmaten først og middagen etterpå. Så etter skolen så er det rett på ei brødskive og lekser, og etterpå så har vi lagd digg middag, sammen. Hele gjengen. Det har blitt masse rot, litt krangling men aller mest gøy.

En av de bedre dagene var i går, det var dag tre og da begynte vi jammen å finne rytmen. Det er jo ikke så viktig at alle står på rekke og rad og lager mat samtidig, bevares. Han minste som ikke får lov å håndtere kniv enda fikk sitte på gulvet og sikle etter Beyoncè mens jeg preppet kyllingen, ungdommene lagde salat og Ørjan svingte seg på grillen!

Retten var i tillegg kjempeenkel, grillet krydret kylling, potetsalat og en grønn salat med fetaost. Kjempegodt og fryktelig enkelt, det skal liksom ikke alltid så mye mer til. Ungene var henrykt over årets første grilldag, selv om det var så kaldt ute at vi måtte spise inne, og så ble det lite oppvask. Apropo, det er en av de utfordringene vi møter; for til vanlig så lager en maten og da må de andre rydde etterpå, men hvem skal rydde når alle har laget mat??

 

The window to Venezia

En av “the seven secrets of Bologna” er dette berømte vinduet der en kan se en av de skjulte elvene og utsikten minner om Venezia. Vi fant vinduet (det viste seg at det var bare noen hundre meter fra hotellet) og satte i gang med å ta det berømte bildet. Vi måtte bare.. rigge oss til litt, for vi er kanskje litt lengre enn de italienske bildene vi har sett på Pinterest..

 

Små vinger

Dexter fikk fri fra barnehagen i går og fikk bli med Ørjan og meg på snikhusvisning. Det var et par boliger vi bare måtte se før visning, for vi er enda ikke helt enige om hva vi er ute etter. Det varierer fra dag til dag for oss begge egentlig, så å se på noe sammen vil kanskje gjøre oss mer samkjørte. Håpet er å ha kjøpt noe før påske, vi krysser fingrene!

Det var så fint å ha med Dexter, han har vokst så utrolig mye i det siste. For første gang på over et år kunne vi sette oss på en cafè og kose oss sammen alle tre, uten noe styr, og det var så hyggelig! Jeg har innsett for lengst at han ikke er et natural born cafèbarn, heller en ekstremsportutøver, og det er helt greit, men det er fint når han nå nådde den alderen at vi kan bare være litt mer sammen og ikke bare løpe og hoppe i sølepytter.

Vi ser for oss at han en dag sier; Da stikker jeg fattern og muttern, jeg skal klatre Kilimanjaro og surfe Point Break. Sneiks!

Men hvem vet?

Å være forelder er egentlig ganske grusomt, for jobber er å oppdra mennesker til å ta vare på seg selv og på et tidspunkt så har en ikke kontroll lenger og må la fuglen fly.

Det er ikke som et ekteskap, der mannen kjøper den mest sinnsyke vaniljebollen kona ever har sett og så bare tar hun den, og skylder på han etterpå for det hun har trykt i seg. Det er for livet ut det der, men det er en helt annen historie.


 

 

Middagseksperimentet

Det har blitt sånn, at med to unger i hus, en katt som alltid er sulten og en mann som mener han vet bedre enn meg på kjøkkenet står jeg aller helst alene på kjøkkenet og lager mat. Det er nesten litt egentid, ett av to steder i huset jeg får være alene på i mer enn to minutter i slengen. Vi hadde det mye mer koselig sammen på kjøkkenet før, men det er bare kaos med så mange baller overalt.

Men er det virkelig det? Er det virkelig så mye kaos som jeg innbiller meg? Vi ble spurt om vi ville være med på Middagseksperimentet for Den Stolte Hane, som gjerne vil vite hvor stor effekt det faktisk har å tilbringe mer tid sammen med familien.

Den første tanken som slo meg var at dette går aldri i livet bra, for selv om vi har en åtteåring som faktisk syns det er hyggelig å være med på kjøkkenet så har vi også en toåring som skal gjøre alt det storebroren gjør og krangle om den minste ting, så det kan bli både farlig og migrenegivende.  Dessuten har vi et knøttlite kjøkken, grøss.. Jeg måtte faktiak tenke meg litt om før jeg sa ja til dette, men så slo det meg at det kan jo være at det bare er den lille kneika som vi må gå over, for at også de små kan finne sin plass på kjøkkenet? At de kanskje vil bli roligere etter at de faktisk har fått prøve litt forskjellig og kanskje finner oppgaver de mestrer fremfor førstevalget om å leke kokkemester og svinge med knivene?

Det skal ihvertfall bli en spennende uke, men om ikke annet med mye god mat!

Den Stolte Hane leverte oppskrifthefte med middager for hele familien, også barnevennlige varienter til alle rettene.

Minsten fant etterhvert sin plass, i oppvasken, med en pose potetgull som ble dynket i vann i en kjele. Vi ser kokkepotensialet!