Fløy en liten tweet..

Mamma! Det fløy en fugl på vinduet! -Ropte Theodor i går kveld. Jeg løp ut og jammen lå det en fugl på verandaen. Jeg plukket den opp og den var absolutt levende, men med dinglende nakke og DA stoppet det litt for meg så jeg ropte på neste ledd; Pappaaaaaa!! Hva gjør vi?!

Altså, jeg orker ikke tanken på å være samaritan-avliver. Det blir for mye for selv meg.

Men mens vi bar fuglen ned til hagen så begynte den å riste litt på hodet, og så plutselig så vippet den seg opp og satte seg på fingeren min! Ingen knekt nakke!

Der satt den lenge, garantert svimmel etter smellen, og var villig med på bilde. Så kom det fra smartass Theodor;  «Mamma, det bildet må du jo legge ut på Twitter!» Næææhææææ! Hahahaha.

Så fløy fuglen, ikke gjennom vindu  ♡ Tweet, tweet ♡

Armbåndet er fra gullkolleksjonen min, jeg har det alltid på meg ♥︎

 

Note to self

Når jeg er på ferie med ungene og besøker familie så er det så deilig å være litt offline og bare slappe av og ta alt som det kommer. Hodet mitt vil jo alltid skrive, men jeg kan bare ikke bruke verdifull familietid på å sitte med nesa nedi tastaturet. Jeg tar heller notater når hodet får innfallene sine, da får jeg det ned på papiret og da har jeg det der til jeg senere får anledning til å skrive litt. Som akkurat nå, jeg fikk noen min utter til overs for jeg sitter jeg i bilen ved en hurtiglader, Dexter sovnet i baksetet og Theodor styrer spillelista. Han har veldig bra musikksmak! Kanskje jeg skal blogge spillelisten, det må jeg skrive ned slik at jeg husker det til senere, for nå skal vi kjøre videre ♡

Jeg er storforbruker av notatbøker, denne ffffluffyyyyy søtingen fant jeg på Norli i Volda da jeg kjøpte bursdagspresang og kort til ei lita prinsesse vi skal på besøk til. Se det artige kortet da! Det bjeffer «Happy Birthday» 🙂

Jeg er forresten tom for rene klær, har baksetet fullt med våt klesvask jeg må henge opp når jeg kommer frem.

 
 

Hytta.do

Det er utedo-bygging på gang på den gamle familiehytta på Folkestadsætra, vi har blitt sånn dugnadsfamilie vi nå, som reiser i flokk til hverandre for å bygge det ene og det andre. Storesøs er også her på Sunnmøre (hun er en jævel på å bygge) og nå i sommer har jeg har fått ny platting, lillesøs har fått nytt rekkverk, mamma og stepaps har fått utedo på gamlehytta og til slutt venter det kollektiv terrassebygging hos henne. Mens vi bygger prater vi såklart masse skit.

Jeg spurte om Theodor kunne ta noen bilder av oss:

 

Alle fordeler har en bakside

Jeg var litt spent på å kjøre helt til Sunnmøre så sent som vi kom oss på veien men da fikk jeg ordnet alt jeg ville, ingenting er som å vite at alt er i orden, og vi satte oss i bilen med null stress bak oss. Det er jo bare en biltur, en laaang en! Issa, planen var å ta alt som det kom og om jeg ble trøtt så kunne vi bare stoppe og sove litt. Det satt en fersk bleiefri kar i baksetet også, men det var jo null stress for han har ordnet og styrt seg selv så bra atte.

Nei stresset skulle vise seg å bli noe helt annet..

Vi kjørte dette helikopteret av en bil da, så vi måtte jo planlegge litt lading av batteri. Det viste seg å ikke være noe stress. Kjørecomfort og gratis hurtiglading av batteri på superchargerstasjoner, wohoo fancy. Robocop er jo laget for å gjøre livet enklere. Man starter den ikke engang, det er bare å sette seg inn og tråkke på gassen så kjører den. Forlater du bilen med nøkkelen så stopper den.

SER DU PROBLEMET MED DETTE?

INGEN fordeler kommer uten en bakside nemlig.

I ett-to tiden ble jeg trøtt i mørket, så jeg stoppet for å sove noen timer. Ungene sov som stein og jeg gledet meg til lade egne batterier for så å kjøre videre. Jeg liker å sove. Når jeg legger meg så vennligst ikke forstyrr med mindre det er noe viktig.

JEG BRUKTE EN HALVTIME på å få slått av den jævla kjerra. Ti sider med brukermanual før jeg fant en «Power Off» knapp. «Trykk på bremsen for å starte bilen igjen» stod det, men den hælvetes bulldoseren med den jævla digre lysende skjermen og langlysene slo seg på bare jeg løftet på skinka og slapp en fis.

ON-OFF-ON-OFF-ON-OFF

Kampen var reell. Det var som å få en tvskjerm slått på midt i fleisen.

Hver gang jeg klarte å ligge -helt stille- og kjente søvnen komme krypende så slo den jævla fittebilen seg på igjen. Til slutt var jeg så sint at jeg fikk ikke sove likevel. Så jeg kjørte videre.

Etter en stund så ble jeg endelig trøtt igjen, ungene sov fremdeles, så jeg stoppet for å prøve å sove igjen etter å ha kjørt forbi flere campingbiler som stor parkert stille og fredelig på flere steder langs veien og naturen.

Av en merkelig grunn fikk jeg en hel times tid på øyet for jeg våknet av morgensola rett i fleisen. Det var hakket bedre enn lyskasteren fra helikopteret. -Neste gang blir det campingbil.

 

Will work for skryt

Mannen er vekke og jeg kunne ikke la han komme hjem uten at jeg hadde gjort noe «synlig», så jeg flyttet et tonn stein.

Et tonn er tusen kilo. 1000 kg. (om du lurte) (det er mye)

Mens jeg var i gang så klippet jeg plenen, eller kun den lille plenflekken som ble sådd over veien men den første klippen er jo den gjeveste.

Noe singel ble bært opp til der det skal lages vindukasser og gjerde. Ti bøtter om du absolutt må vite det, så da kan jeg vel adde enda 160-180 kg på vektskjemaet. Kremt. (#flexer)

Klippet hekken: check (Les med nochalang tone)

Ryddet grøftekanten: Check

Nå har jeg dusjet, tatt på comfyballs boxer, favoritt deodoranten og latt håndduken ligge på gulvet såklart.

Jekker meg en øl mens gresset mens jeg ser på vannsprederen.

Skal se The Black List og sove i rent sengetøy i natt.