Bucketlist: sove i telt i Nepal

Vi har sovet i telt i natt, i landsbyen Langam i Surket, hvor kult er ikke det? Noen tenker kanskje at det er Mount Everest som er toppen av Nepal men herregud, alt vi har opplevd de siste dagene gruser det fjellet. Det er så uvirkelig, og jeg er nesten glad for at jeg bare kan fortelle om bakom-kamera-stoff for det er plenty å ta av.

Regissøren er veldig opptatt av sikkerhet, kanskje litt vel mye for han gav Mia og meg en walkie-talkie før vi la oss i teltet ved siden av deres, selv om vi bokstavelig talt kunne hviske til hverandre gjennom teltdukene.

Jeg hadde kunnet spise knekkebrød til kvelds og lagt meg lykkelig på den tynne matten på bakken, men vi fikk kanskje tidenes mest smakfulle Nepalske måltid tilberedt på fjellklatrerkjøkken, altså, dette var langt over hva vi hadde forventet, men så var det veldig fint å få et skikkelig tilberedt Nepalsk måltid uten å være redd for å bli syk.

Frokost: Arme riddere ala Nepal.

 

Primitiv luksus

Kaffe her i Nepal er nesten ikke å finne og på hotellet har de bare mørk pulverkaffe og melk som klumper seg..

Så jeg står over, for hver morgen før frokost så har jeg mitt eget kafferituale på hotellrommet med min hellige medbragte Nescafé Latte eller cappuccino på pose, som jeg lager i tannglasset mitt og rører ut med hårkammen. 

Luksus!


 

Doen? Den er der ned ved geitene.

Joakim og Mia

Jeg trodde ikke det var mulig å oppleve så mye på så kort tid her i Nepal. Etter tre dager nå så føles det som to uker, jeg tilbringer èn dag sammen med noen mennesker og griner så snørra spruter når jeg må si hadet, for jeg har allerede rukket å knytte meg så veldig.

Egentlig så har jeg taklet det ganske fint hittil, jeg klarer å være objektiv nok til å ikke la hendelser følge meg om natta, men etter i dag så begynner jeg å lure på om jeg snart må gå noen runder for det vi opplevde i dag var noe av det sterkeste jeg aldri før har kunnet forestille meg. Det skjedde noe som ble så personlig og nært at alle gråt, selv tolken og kamerateamet hulket. Jeg måtte snyte meg i t-skjorten min men det spilte ingen rolle for det ble så intimt og sterkt at ingen klarte å holde tilbake.

Det skjer noe med mennesker som jobber sammen på en sånn måte som vi gjorde i dag, vi knytter bånd vi også. Vi deler noe ingen hjemme vi forstå, men vi skal jammen gjøre vårt beste for å videreformidle det med Motherhood.

Nå er klokka 02.00 på natta her og jeg må komme meg i seng for i morgen tror jeg vi skal på overnatting på et helt spesielt sted.. Det røde merket i panna betyr forresten at du er akseptert og ønsket velkommen ♡

-Og her er en sneak peak av tidenes utedo. Det er primitive greier og rett ved siden av geitefjøset men det var rent og pent og hadde sin sjarm. De vannflekkene der er forøvrig nettopp vann, doene er faktisk konstruert slik at det ikke blir noe særlig søl. Som guttemamma til tre (mhm riktig, 3) som absolutt skal stå og treffe skåla hjemme så må jeg si at det faktisk medfører mere søl. Kanskje vi skal vurdere en sånn en i vårt nye hjem?

 

Nepal

Herregud hvor skal jeg begynne.. Nepal er helt fantastisk. Folket her er så utrolig vennlige, naturen er helt utrolig vakker, og vi opplever så mye på både godt og vondt som jeg aldri ville ha vært foruten.

Vi er er helt fantastisk team som reiser sammen, både filmteam, Norske og Nepalske representanter fra Strømmestiftelsen, tolk, guide og sjåfører (for sjåfører trengs virkelig her) både bor og reiser sammen og vi debriefer hver kveld under middagen om hva vi har opplevd i løpet av dagen.

Kamerateam er ekstremt spennende uansett hvor vi går og det flokker seg kjapt rundt oss der vi jobber. Her er en fin gjeng som gjerne ville bli med på bilde 🙂 Her er vi i Surkhet.

Jeg ringer hjem via Facetime hver kveld, mamma holder fortet hjemme. Her er forresten 3 t 45 min tidsforskjell hit, det har jeg ikke opplevd før. Det pleier jo å være hele timer, noen som vet hvorfor?

Vi har vært på opptak i 14 timer i dag, i over 35 varmegrader, puh. Men det var verdt hvert minutt, og her er noen av de fantastiske bildene Joakim Kleven har tatt, han er så sinnsykt flink og helt GULL å ha med. Nå er det over midnatt her, jeg sitter i resepsjonen og blir bokstavelig talt spist opp av mygg. Jeg kan HØRE den til og med. Natta!

 

Nå reiser jeg til Nepal for innspilling av serien “Motherhood” og blir borte i nesten to uker! Herregud det var ikke lett å si hadet til ungene, jeg har aldri vært borte fra de så lenge før.

Jeg vet veldig lite selv om hva som venter meg så jeg er veldig, veldig spent..

Vi skal langt inn i Nepal, jeg vet ikke helt hvor for å være ærlig, det får jeg vite mer om etterhvert, så i kofferten har jeg pakket både våtservietter, kaffe med melk, masse nøtter, bars og “slankepulver” som måltidserstatter dersom det blir noen tvilsomme måltider underveis. Det er greit å ha en backup og bedre enn å gå sulten for jeg er livredd feriemage.

Jeg lakket tærne før avreise og da kom Dexter med hender og føtter og ville også ha, smelt! Huff, to uker borte.. TO UKER. Det er lenge..

Men nå er jeg på vei, så nå er det ingen vei tilbake før vi er ferdige med innspillingen. Motherhood blir produsert av Aftenposten/Hacienda som også lagde “Sweatshop”. Jeg har allerede begynt reisen på snapchat (komikerfrue) men reisen er veldig lang, vi har reist i et døgn allerede og er enda ikke fremme. Akkurat nå er jeg i Kathmandu og venter på nok et fly som skal ta oss til dit vi skal bo under oppholdet. Vi fløy over Mount Everest i dag tidlig, det er skikkelig langt hjemmefra..

 

Lykke er

Lykke er ikke noe man er, eller gjør, eller har. Lykkelig er ingen, hele tiden. Lykke er de små stundene, øyeblikkene og situasjonene en føler lykke, og da er det viktig å kjenne skikkelig godt etter og nyte det. 

Lykke kan være noe så enkelt som å ha en god kollega som vet hva som gjør meg lykkelig, og som leker påskehare og setter  en unicornkopp, pastell skrivebok og supersøt penn på pulten min. Det skal ikke så mye til..!

Tusen takk Carina, du er magisk 🙂

 
 

Katten blir HØY på te!

Det er det rareste, katta blir helt vill av natt-te!

Makrell hoppet opp i handleposene mine og nappet ut esken med Pukka natt-te og ble liggende og kveile seg i rus på kjøkkengulvet. Det er det vittigste jeg har sett, te liksom! Får nesten ta en titt på hva som er inni, kanskje den er ekstra effektiv? Jeg skal ihvertfall lage meg en kopp te i kveld..

 

Vinn o.b. kostymet og goodiebag!

Herlighet så moro jeg har hatt det med o.b. truseinnlegg reklamen, jeg har fått leke meg akkurat som jeg vil, idèen om å få sydd et kjempestort truseinnlegg og dele ut gratisprøver på Karl Johan var min egen idè og Joakim var med og filmet og klippet det så gøy sammen!

Nesten tusen truseinnlegg ble delt ut, men det er jo ikke helt rettferdig at bare de på Karl Johan kan få så nå gir jeg bort 10 goodiebager med hundre o.b truseinnlegg, masse andre produkter OG kostymet!

Konkurransen er sponset av Johnson & Johnson

Goodiebagen inneholder 100 o.b. truseinnlegg av typen SuperThin som er superfleksibelt og puster, Dusjolje og nattkrem fra Lòccitane, fotkrem og gnagsårplaster fra Compeed og solkrem fra Piz Buin.

10 vinnere får hver sin goodiebag og den første får også kostymet på kjøpet! Det er spesialsydd for anledningen må vite, og har potensiale til å bli årets Halloweenkostyme. Legg igjen en liten kommentar for å være med i trekningen 🙂

Tataa!

 

Bjørneparken på vei ned fra fjellet 

Dexter sover vanligvis som en stein hele veien når vi kjører i sovetider men på vei hjem fra Geilo så var han plutselig våken, og da så vi skiltet til Bjørneparken så vi svingte innom. Så gøy! Jeg elsker når vi er spontane og bare tar avstikkere på den måten.

Det første vi møtte var mating av digre krokodiller, og Theodor fikk holde slange, så stas! Han nølte ikke med å ta imot den mens jeg som har holdt slanger før og trodde jeg skulle tøffe meg foran ungene kjente et stikk av angst da jeg tok på den for å vise Dexter at den ikke var farlig. Så merkelig.. Æsj, jeg må skjerpe meg.

Det er veldig stille og rolig i parken nå så om du er på vei hjem fra fjellet så stikk innom. Der er do og mat og drikke, massevis av lekeplasser og dyr. Vi var der helt til stengetid, da de sa at “om fem minutter åpner vi portene til Bjørnene” ble guttene hvite i øyet og vips så var vi på vei hjem.

Eller, vi tok påskemiddagen nedi Flå på veien hjem, det ble et Happy Meal 🙂

For ekstramaterialer, konkurranser og livestreams: ♡ Følg meg gjerne på Facebook ♡