DIY påskevase

Denne søteste påskevasen lagde jeg på 1-2-3 av et sausglass som fikk et par strøk hvitmaling (vannbasert som tørker fort) og hyssingen jeg snurret rundt er fra innpakningen til påskeliljene slik de kom fra butikken.

Kaninansiktet er tusj. Søt ikke sant? Ørjan lo da han så den og sa det var jo jeg som var det fjerde barnet, som kom og viste hva jeg hadde lagd i barnehagen.

 

Hvem tar oppvasken når alle har vært med på å lage middag??

Helt ærlig så trodde jeg at å skulle lage middag sammen hver dag hele uka skulle bli ganske kaotisk og mye mer bry enn hygge. Det er jo som de sier, jo flere kokker jo mere søl!

Den Stolte Hane utfordret oss til å være med på middagseksperimentet, som går ut på at hele familien skal lage mat sammen en hel uke og en del av meg tenkt at det ville vi ha skikkelig godt av, mens en annen del av meg tenkte “lykke til, dette kommer til å bli k-a-o-s!”. Vi er jo tidsklemma-mennesker som så mange andre og ofte så vil jeg ikke ha noen unger i veien på kjøkkenet for da blir jo maten aldri ferdig og lekser skal gjøres og det er fotballtreninger og så videre, men da går vi jo også glipp av mange viktige ting som er minst like viktig som alt annet.

Hovedmålet mitt med uka var å finne tilbake til bedre vaner og å få ungene inn på kjøkkenet igjen. Det er jo ikke noe nytt at barn som får være med på matlaging er mer interessert i å prøve nye smaker og dessuten så er det skikkelig kjekt å kunne lære ungene litt forskjellig. Du kan lese mer om det landsdekkende eksperimentet her.

Slik har vi faktisk fått det til:

Det vi har gjort noen av dagene er å snu på rekkefølgen og ta kveldsmaten først og middagen etterpå. Så etter skolen så er det rett på ei brødskive og lekser, og etterpå så har vi lagd digg middag, sammen. Hele gjengen. Det har blitt masse rot, litt krangling men aller mest gøy.

En av de bedre dagene var i går, det var dag tre og da begynte vi jammen å finne rytmen. Det er jo ikke så viktig at alle står på rekke og rad og lager mat samtidig, bevares. Han minste som ikke får lov å håndtere kniv enda fikk sitte på gulvet og sikle etter Beyoncè mens jeg preppet kyllingen, ungdommene lagde salat og Ørjan svingte seg på grillen!

Retten var i tillegg kjempeenkel, grillet krydret kylling, potetsalat og en grønn salat med fetaost. Kjempegodt og fryktelig enkelt, det skal liksom ikke alltid så mye mer til. Ungene var henrykt over årets første grilldag, selv om det var så kaldt ute at vi måtte spise inne, og så ble det lite oppvask. Apropo, det er en av de utfordringene vi møter; for til vanlig så lager en maten og da må de andre rydde etterpå, men hvem skal rydde når alle har laget mat??

 

The window to Venezia

En av “the seven secrets of Bologna” er dette berømte vinduet der en kan se en av de skjulte elvene og utsikten minner om Venezia. Vi fant vinduet (det viste seg at det var bare noen hundre meter fra hotellet) og satte i gang med å ta det berømte bildet. Vi måtte bare.. rigge oss til litt, for vi er kanskje litt lengre enn de italienske bildene vi har sett på Pinterest..

 

Små vinger

Dexter fikk fri fra barnehagen i går og fikk bli med Ørjan og meg på snikhusvisning. Det var et par boliger vi bare måtte se før visning, for vi er enda ikke helt enige om hva vi er ute etter. Det varierer fra dag til dag for oss begge egentlig, så å se på noe sammen vil kanskje gjøre oss mer samkjørte. Håpet er å ha kjøpt noe før påske, vi krysser fingrene!

Det var så fint å ha med Dexter, han har vokst så utrolig mye i det siste. For første gang på over et år kunne vi sette oss på en cafè og kose oss sammen alle tre, uten noe styr, og det var så hyggelig! Jeg har innsett for lengst at han ikke er et natural born cafèbarn, heller en ekstremsportutøver, og det er helt greit, men det er fint når han nå nådde den alderen at vi kan bare være litt mer sammen og ikke bare løpe og hoppe i sølepytter.

Vi ser for oss at han en dag sier; Da stikker jeg fattern og muttern, jeg skal klatre Kilimanjaro og surfe Point Break. Sneiks!

Men hvem vet?

Å være forelder er egentlig ganske grusomt, for jobber er å oppdra mennesker til å ta vare på seg selv og på et tidspunkt så har en ikke kontroll lenger og må la fuglen fly.

Det er ikke som et ekteskap, der mannen kjøper den mest sinnsyke vaniljebollen kona ever har sett og så bare tar hun den, og skylder på han etterpå for det hun har trykt i seg. Det er for livet ut det der, men det er en helt annen historie.


 

 

Middagseksperimentet

Det har blitt sånn, at med to unger i hus, en katt som alltid er sulten og en mann som mener han vet bedre enn meg på kjøkkenet står jeg aller helst alene på kjøkkenet og lager mat. Det er nesten litt egentid, ett av to steder i huset jeg får være alene på i mer enn to minutter i slengen. Vi hadde det mye mer koselig sammen på kjøkkenet før, men det er bare kaos med så mange baller overalt.

Men er det virkelig det? Er det virkelig så mye kaos som jeg innbiller meg? Vi ble spurt om vi ville være med på Middagseksperimentet for Den Stolte Hane, som gjerne vil vite hvor stor effekt det faktisk har å tilbringe mer tid sammen med familien.

Den første tanken som slo meg var at dette går aldri i livet bra, for selv om vi har en åtteåring som faktisk syns det er hyggelig å være med på kjøkkenet så har vi også en toåring som skal gjøre alt det storebroren gjør og krangle om den minste ting, så det kan bli både farlig og migrenegivende.  Dessuten har vi et knøttlite kjøkken, grøss.. Jeg måtte faktiak tenke meg litt om før jeg sa ja til dette, men så slo det meg at det kan jo være at det bare er den lille kneika som vi må gå over, for at også de små kan finne sin plass på kjøkkenet? At de kanskje vil bli roligere etter at de faktisk har fått prøve litt forskjellig og kanskje finner oppgaver de mestrer fremfor førstevalget om å leke kokkemester og svinge med knivene?

Det skal ihvertfall bli en spennende uke, men om ikke annet med mye god mat!

Den Stolte Hane leverte oppskrifthefte med middager for hele familien, også barnevennlige varienter til alle rettene.

Minsten fant etterhvert sin plass, i oppvasken, med en pose potetgull som ble dynket i vann i en kjele. Vi ser kokkepotensialet!

 

Magisk bursdag

Jeg vet ikke hvem som er flinkest til å trylle jeg, for det var neimen ikke lenge jeg var ute av huset i går formiddag og da jeg kom hjem hadde Ørjan tryllet frem et bursdagsselskap! Hele spisestuen var dekket med ballonger, som det hang hilsener fra vennene mine på ♡ Tårene mine spratt da jeg kom inn og begynte å lese hilsenene, herregud så koselig!

Vi fikk pølser og champagne (favoritt kombo) og plutselig tryllet Ørjan jammen frem en sjokoladekake han hadde bakt helt selv. Hvordan han fikk plass til alle de bursdagslysene er forsåvidt også et mysterium, ideelt burde kaken vært dobbelt så stor slik at antall lys skulle virke så påtrengende haha!

Jeg trodde ikke noe kunne toppe dette og koste meg sånn at jeg skjønte absolutt ingenting da finaleshowet satte i gang, for Ørjan gjør jo ingenting halvveis. -Fra ingensteds dukket det opp to magikere, som holdt et forrykende trylleshow for oss hjemme i stua!

Magikerene Kevin & Carlsen serverte oss humoristisk mindfuck til pølsene, av den typen der man må velge å enten bli forbanna over å ikke skjønne hvor det der gikk an, eller bare lene seg tilbake og nyte underholdningen. Rundt bordet hadde vi alle varianter, jeg fatter enda ikke hvor i helvete den ballen ble av og jeg vil likevel se MER. Jeg fikk billetter til forestillingen deres HÆ?? i gave, den skal jeg ihvertfall sørge for å få med meg ⭐︎ (mer info her)

Tusen takk for en herlig bursdag! Og takk til magikerassistentene Carina og Bettina som jeg har skjønt har hatt en liten hjelpende finger med i spillet, for de Unicornserviettene valgte ikke fargen sin av seg selv 😉 Og tusen takk til Festlige Ting som kom med alle ballongene i alle fargene de vet jeg elsker!

Under her er Zaratoppen jeg egentlig hadde tenkt å ha på meg på dagen min, men det viste seg at jeg hadde kjøpt den i str XS så den gikk ikke å knappe igjen engang. Fin da.

 

Birthday ink

Jeg kom hjem fra Italia sent i går kveld og da var det bare å stupe i seng og lade batteriene for bursdagsjenta hadde bestilt en helt spesiell gave til seg selv som jeg ville være opplagt til.. 

Jeg kan si det så enkelt; jeg er glad jeg fikk litt søvn i natt for jeg fikk helt sjokk over hvor jævlig vondt det var å bli tatovert! Fy fader, jeg holdt på å pisse på meg. Men det gikk bra altså og etterpå fikk jeg en sweet gledesrus. 

Trine Grimm merker meg for livet <3

Hils på hvitveisen min, blomsten som gjør meg skikkelig skikkelig GLAD. 

 

Eat Pray Love

Italia er så utrolig deilig, ALT er vakkert her! Og maten, mmm!

De serverer kake til frokost her, og pasta og pizza er det folk spiser til alle måltider. Vi har såklart slengt oss på trenden, men jeg syns det er litt rart da, at Italienerene kan spise så mye brød og pasta og se så jævlig freshe ut, mens eneste jeg får er tidenes karb-face..

 

Kidnappet i Italia

Carina og jeg har reist til Italia! Vi skal på Cosmoproof messen, som er verdens største skjønnhetsmesse. Du kan tenke deg 90.000 kvm, eller et et titalls fotballbaner, med sminke, herregud så gøy vi skal ha det!

Da vi kom i går kveld fortalte Carina om da hun var her sist for noen år siden, og hun og jentene hun dro med ble “kidnappet” på restauranten de spiste på. De hadde bedt om regningen men fikk den aldri, og så begynte servitørene å gi de masse alkohol og holdt de igjen til stengetid. Hæ?? Sa jeg, hvordan er det mulig?

Så skjedde følgende; Carina og jeg satt oss på en passe fin restaurant, med masse folk, og spiste deilig mat og delte en flaske Prosecco.

Etter måltidet bad vi om regningen, men da sa servitøren med en enorm entusiasme og selvsikkerhet: The bill? You need Limoncello, I`ll drink with you! Og så kom han med tre sterke sitronlikør shots, shottet med oss, og forsvant. Ingen regning.

Så bad vi om regningen igjen, tre ganger tror jeg, før noen reagerte. Servitøren kom tilbake til bordet og sa: You want to leave us? Noooo! You want Limoncello! Og vips så stod det to nye shots på bordet og fremdeles ingen regning.

Da utbrøt Carina; Å herregud, det var jo sånn det skjedde! Den gangen de ikke fikk regningen, så var det akkurat på denne måten. Nå da skjønte vi hva vi hadde i vente, så det var på tide å kjøre litt hardere på krava, selv om de jobbet hardt for å snakke rundt to søte jenter.

-Excuse me, we really want the bill now.

-You want the bill?- Yes.

-No more Limoncello? -No

Are you sure? -No

NOO!!

Puh, det var nesten, men vi vant og fikk regningen (og en Limoncellosnurr).

 

Pink hair 

Jeg får litt sånn midtlivskrise hver gang jeg blir eldre og nå er det snart dags igjen, og for å glatte over alle symptom på depresjon knyttet til det så farget jeg håret rosa.

Kjempegøy, det er “Instacolour” som er et filter og som vaskes ut etter noen vask. Neste uke har jeg bestilt grønt hår. Neida, joda.

På mandag har jeg bursdag, og da har jeg bestilt en helt spesiell bursdagspresang til meg selv som gir meg sommerfugler i magen når jeg tenker på det.. Gleder meg 🙂

Jeg går til Eline på Sanz frisør Majorstua, hun flettet også håret. (Sponset behandling)