Må sende han vekk

Noen som husker episoden i Kongen av Queens der de fant ut at å feriere hver for seg fungerte utmerket?Siden da har vi gjort det samme, og det fungerer helt utmerket. Noen sender barna på sommerleir, jeg sender mannen på golfleir og koser ræva av meg alene hjemme.Vi har jo familieferiene, som er alltid fulle av opplevelser, men jeg som trenger litt alenetid er jo helt utslitt når vi kommer hjem. Så når jeg nå sender han vekk ei god uke så styrer jeg ungene som jeg vil, tiden som jeg vil og det er helt utrolig hvor mye tid jeg får til overs!Jeg elsker alene hjemme ferie ❤️ #staycation

Se så søt da, reiser alene❤️

 

Blodig bursdag

Hvorfor ligger du på plattingen mens resten sitter til bords og spiser taco? -Tenker du helt sikkert når du ser bildet her. Jo det har seg sånn at en nybygget platting gjerne ikke er helt ryddet for skruer, så om du er vàr for blodige bilder så kan du la være å se videre.

Dette skjedde.Det var vel siste ladningen med mat og tallerkener jeg bar ut før vi skulle sette oss til bords da jeg fikk denne inni foten. Jeg ropte ut og så ned. En skrue stod inn i foten. Her skjedde mye på samme tid; Jeg stoppet å rope ganske kjapt mens ungene ropte MYE høyere og løp hysterisk vekk derifra. Da var liksom det bekreftet, jeg kan ikke regne med de dersom jeg kutter av meg en arm.. Min Røde Kors helt, bursdagsbarnet Ørjan, kom til åstedet på sekundet. Jeg bare GAV han foten til vurdering, jeg orket ikke se på den engang. Han tok ut skruen, da skjønte jeg at jeg ville overleve.SÅ kom blodet. Da ble det fart på gubben.Jeg kjente panikken stige da han kom med en svær microfiberklut og teipet meg opp med maskeringsteip. Da ble jeg svimmel og måtte faktisk ligge en stund. Blødde jeg så mye at jeg måtte ha en svamp for å suge opp blodet?!?Det viste seg at han var mer opptatt av den nye plattingen, som fikk flekker! Flytt deg litt til siden da, sa han og stod der med zaloflaska og en mugge vann i hånda.

Ja og så var jo middagen servert, så de satte seg til bords, før det ble kaldt.

Så derfor ligger jeg her på plattingen.

 

Carb addict

Jeg er på carb-kjøret om dagen, jeg skjønner ikke, sommeren er liksom den tiden der noen «spiser lite i varmen» bla bla bla, men jeg er isåfall rake motsetningen. Jeg får sånn ulvehunger, og så, som nettopp nå, spiste jeg en hel ferdigblandet salatpose og tenkte at det var jo jammen en sunn lunch, men før hjernen rekker å registrere at den er mett så har jeg raidet skapene og i kjøleskapet fant jeg to gamle kinderegg som hadde smeltet i varmen og blitt satt inn for å kjøle seg ned. De spiste jeg. Jeg måtte peele av folieinnpakningen for den hadde smeltet seg fast. Det er mulig jeg spiste litt av den også.

Jeg vet hva jeg må gjøre, jeg må på avvenning, men det tar tre dager med svette og hodepine og det kan jeg jo ikke nå for vi skal feire bursdagen til Ørjan i kveld og det blir kake og jeg kommer til å spise kakerester i flere dager. Kjenner jo meg selv.

Carb you later!

 

Smoking hot!

Sommerens hotteste Beats!

Ettermiddagssola rundet hushjørnet kl 18:30, skinte inn på skjenken og Beatsa som lå der TOK FYR. Flaks vi var inne for å spise..

 

Økonomisk reprise – hvordan snike seg unna å betale i et forhold

Ørjan og jeg har lik lønn og felles økonomi. Det betyr i praksis at den som bruker mest penger på husholdning sitter igjen med minst penger til seg selv. Vi tenkte at det ville være en smart måte å spare penger på, at det skal gjøre det lettere å unngå unødvendige spontankjøp men det har i praksis utløst en intern kamp. En priskamp, om hvem som skal betale. Eller, slippe å betale.

Vi møter stadige utfordringer når vi handler sammen, som på butikken, der er Ørjan en versting. Han er kjapp og sørger for å komme foran meg og barnevognen ved kassa for da må jo han legge varene på båndet. Det går liksom ikke and å diskutere den slags i en kassekø, så har han først klart å komme seg dit så vinner han. For han «tilbyr han seg» såklart å pakke varene og hva skjer da? Jo han kan da gå ut av køen og ned til varene og dermed må jeg som står stuck med vognen i køen betale. 

Sleipt ikke sant?

Men jeg har noen triks på lager jeg også. Når vi fyller bensin så tilbyr jeg meg å fylle. Jeg setter meg så tilbake i bilen, med kortet i hånda (slik at han tror at jeg har betalt) og sier mens jeg tar på bilbelte; «jeg fylte full tank jeg, like greit det, ikke sant?» Så ser jeg lengtende inn mot bensinstasjonbutikken og foreslår spontant: «Ååå, skulle vi bare tatt en Grandis til middag i dag eller?»

-For Ørjan er dette som å høre englekor, for jeg er ikke den som foreslår Grandis. Jeg vet, at han vet, at her må han være rask på avtrekkeren før jeg ombestemmer meg. «Jeg kan løpe inn og kjøpe!» utbryter han som et barn som skal få godteri og spretter inn på bensinstasjonen.

Han rasker med seg Grandisen, går til kassa for å betale og så sier kassemannen: «-Ja, og så var det bensin på pumpe 3 ikke sant?».

 

Disponibel

Når mamma kom på besøk så satte Ørjan og hun hodene i kok og bestemte seg for å bygge plattingen selv. Etter mye diskusjon og tydelig frykt for være den som tok avgjørelsen og lederrollen, ingen vil jo sitte i ettertid og være den som gjorde noe feil ikke sant, så konkluderte vi med at uansett hva som måtte gå galt så har vi spart så sykt mye penger på å gjøre dette selv at samtlige feil skal elskes!

Så nå er Knoll og Tott i gang, jeg har fått arbeidsrolle «disponibel», det betyr slave som gjør alt det kjedelige mens de regner på vinkler og tøffer seg ved saga. Gjett hvem som gjør hva. Mamma er RÅ på begge deler!

Vi får litt hjelp senere i dag, søsteren min kommer og en kompis av Ørjan. Jeg må pønske ut en digg middag og motiveringsmat underveis.