Migrene rett i do

Jeg våkna tidlig av en gjennomtrengende migrene, og da er det bare to ting å gjøre; Ibux og kaffe. Den kombinasjonen er for meg uslåelig og jeg er lykkelig for at det ikke er verre enn som så for migrene er ikke kult, uansett variant. Problemet var bare at jeg var tom for Ibux.. Lettere desperat leter jeg i medisinskapet, og finner noen Ibux-lignende stikkpiller for barn som vi kjøpte i Sverige en gang Teddy fikk feber, de ble brukt kun den gangen (vi nordmenn sverger jo til paracet eller ingenting til barn), og nå… Ja nå fikk de vel duge da..? Flau over meg selv og flau fordi jeg ble flau tok jeg to sånne da, på riktig sted iflg bruksanvisningen.

Så gikk jeg til kjøkkenet for en helende kopp kaffe. Dette gikk fint! Helt til kaffen var unnagjort.. Da skjer jo det som skjer når man drikker kaffe om morgenen.. Det setter systemet i gang det. Så da bar det tilbake til toalettet til det toalettet er til, så da var de stikkpillene totalt bortkastet.

Det positive med historien er at migrenen gikk i do, den også.

 

Etter den sure svie..

Endelig har NM passert, haha jeg gråt av lettelse, skuffelse og glede! Du lurer kanskje hvordan det gikk? Vel, jeg ble ikke ferdig på den tiden vi ble tildelt, så det gikk som det gikk, jeg fikk gjort det jeg skulle,  men ikke så på nær så bra og nøyaktig som det krevdes for å få bra poenguttelling. (Bl.a slengt på rød lakk, sølete, men bedre enn ingen lakk) Så det ble NEST siste plass da, dvs 6 plass. Var det verdt det? Hehe jo det var det. Jeg fikk skryt av dommerene, de sa «It was not perfect, but it was good. Next time you will do much better» Jeg har hørt noe lignende før, tror jeg.. Det var på fødestuen; Neste gang så går dette mye bedre, Marna! Høh, hva sier de ikke for å få deg til å komme tilbake hva..? Her er før og etterbilde av neglene til Helene, min fantastiske neglemodell! Så nå er jeg MOR igjen, sorry KIDS! Ikke noe mer Grandiosa.

 

Trening helvete

I dag blogger jeg ikke, jeg trener til NM i morgen tidlig.

Rød lakk kan brenne i helvete.. Nevnte jeg at jeg evner å bli både sinna og sur? Samtidig tilogmed..?

Sånn, der skvisa jeg ut siste dråpe tålmodighet.

Hehe fikk streng beskjed av mamma om å gå og legge meg. Søtt 😉

 

Deltager, jeg?

Jeg er jo flere ting, og akkurat nå er det det her neglegreiene som styrer dagen da. Jeg sitter og konsentrerer meg med pirk og små detaljer til krampa tar meg, og er lite til overs når jeg kommer hjem. Panikken reiste seg når jeg hentet posten i ettermiddag;

Nå er det for sent å snu! Jeg drømmer om nettene om blandingsforhold og rød lakk. Og så lurer jeg på hva jeg kommer til å glemme, noe blir det vel alltids? Men å klage hjemme? Nei det er ikke lov! Jeg surmula om noe at jeg ikke likte at folk kunne se på, så kommer det tørt fra Ørjan: Du.. Gjett hva jeg jobber med da? Haha jeg burde visst bedre. Publikum er jo ikke akkurat grunn til å gi seg. Jeg skjønner nå hva slags press f.eks Ørjan opplever inni seg før viktige opptredener, men en blir vel kanskje mer vandt til den type press etterhvert? Dette her er ikke akkurat gøy! Men noe driver en likevel da, I’m not a quitter!

(bilde fra en nettside) Et lite søtt negletips i hverdagen, eller til Valentines! Det er viktig med små gleder i en stresset hverdag 🙂

 

Størrelsen teller

Ntååå, for en søt hund! Ikke sant? Skikkelig vakker!

Når du ser neste bilde tenker du muligens en av to tanker: -Herregud, hun horer hunden sin. Stakkars.. eller -Kul matmor! Sørger for at gutten har det bra! Dream Team!

Jeg vet ikke hvem av dem som trenger det mest, men jeg vet hva Bandit gjorde på sengeteppet til matmor… Og da var han ikke så søt. Så en mer vinn-vinn situasjon enn dette skal det letes lenge etter..!

(bilde publisert med tillatelse fra eier)

 

Vanessa fikk minx

Vakre Vanessa Rudjord fikk lekre gullnegler på tærne som prikken over i’en til Costyme Awards sist torsdag!

Jeg brukte minx og det ble en liten, men synlig og kul detalj til det svarte antrekket og Vanessa kler å skille seg ut fra mengden.