Ørjan har sluttet å snuse

-Og jeg har fått ei hormonell fitte i hus. Siste døgnet har vært en berg og dalbane etter at Ørjan bestemte seg, noe brått, for å slutte å snuse. For alltid. Humøret hans er høyt og lavt, og jeg finner meg i all slags irrasjonelle utbrudd. Han pratet i telefon, midt i stua, med en kollega da han bjeffet til meg; Kan du slutte å subbe rundt, det er så jævlig irriterende. Ouch. Eller når han fortalte meg noe, samtidig som jeg spurte om noe, og vi misforstod hverandre da jeg trodde han svarte på det jeg spurte om. Da ble han så irritert at han nektet å gjenta det han først hadde sagt, selv etter vi skjønte misforståelsen. Hehe, i fem minutter vel å merke, så sa han det han egentlig klødde etter å fortelle. Kjerring ass. Jeg får bare ta det som en mann og ri stormen med han tenker jeg. -Han holdt tross alt ut med meg en hel graviditet. Stakkars mann.. Jeg er egentlig bare overlykkelig over å slippe å plukke opp flere sånne:

Ved dataen, stuebordet, i vinduskarmen, tilfeldig på gulvet, i ølboksen som jeg litt for fort trodde var min… Sistnevnte skjedde bare en gang og har etter fortrengelsen etterlatt seg arr på sjelen.

Nå skal jeg heller gladelig plukke opp rusk av denne typen og håpe at jeg heller blir irrasjonell av denne typen rot 😀

 

Lindex KAOS!

Jeg gikk inn døra på Lindex i Bogstadveien kl 10:20 og fant butikken RIBBA for alt fra Missonikolleksjonen!

Selv barnekolleksjonen var borte og folk stod i en enorm kø med hendene fulle av kjoler, kåper og barnetøy.

Den kjolen jeg virkelig har lyst på hang på dokka. Jeg vurderte ikke engang å prøve å få kjøpe den, for flere stod rundt den som gribber og voktet den som en hauk. Det ville vært et selvmordsforsøk å i det hele tatt prøve. Tomhendt gikk jeg hjem, kjøpte meg en tyggis på Dehli.

 

iPhone cover present :)

Jeg fikk nytt iPhone cover (og kortholder i ett) i gave fra kompisen min Tor fra Mandal 🙂 Mandal produserer Marna Motor, og mye rart der heter noe med Marna, som Marna Cafe 🙂 Vi var der en sommer og når jeg presenterte meg som, ja, Marna, så trodde flere at jeg tulla..!

 

Jag vill bli din nya granne

Vi har brukt dagen på å se på feriehus og torp i Sverige vi. Det var ikke planlagt, så vi fikk ikke gått på visninger, men vi kjørte til noen eiendommer vi har sett annonsert og kjørte litt rundt omkring og så oss om. Det var kjempehyggelig!

Desverre er ikke alltid virkeligheten som boligannonser forestiller, men det var veldig artig å faktisk se det vi drømmer om i real life.

Vi er helt klart forelsket i røde torp med hvite vinduer, og ekstra stue i hagen for gjester og tenåringer. Vi blir nok boende i by noen år til, men hage og litt «peace and quiet» er helt nødvendig for å finne balansen.

Dette huset bodde det fremdeles folk i, vi sneik oss likevel rundt huset for å se, uanmeldte som vi var, så vi råkjørte vekk før de kom etter oss med børsa (i hodet mitt ihvertfall).

Jaja, så fikk vi sett litt ihvertfall, og før vi dro hjem så dro vi såklart innom Nordby og harryhandla mye vi antagelig ikke trenger.

Niste.

Ja, man blir sulten av å være på tur.

 
 

10 for Grethe, Oslo Maraton

Hva var det å være redd for da?? Jobben som ledsager for Blindeforbundet i Oslo Maraton gikk som smurt i dag, og vi hadde det superfestlig!

Min utøver kunne ikke stille til start så jeg ble satt sammen med Mari Maurstad og sammen ledsaget vi Marianne, som gjorde en kjempeinnsats. Vi holdt det joggende hele veien, og fikk sett mye morsomt og rart på ruta.

Team Trikken stilte sterkt. Den tøffeste utøveren rakk jeg ikke å ta bilde av, men han var godt overvektig og hadde på Supermann t-skjorte. Jeg ble så glad når jeg så han og jeg håper han fikk fullført, for en inspirasjon! Det var også mange med ulike sykdommer og funksjonshemminger som hadde logoer på seg som viste at de ikke lot noe stoppe dem i å være aktive. Jeg blir så imponert, jeg.

Vannstasjonen etter første 4 km var et vannbad uten like.

Det beste skiltet på ruta!

Ja vel overstått, dette gav mersmak. Neste år skal jeg overtale Ørjan til å være ledsager selv, men da vil jeg løpe fort! Jeg som var så redd? Dette var jo kjempegøy!