Hunderfossen familiepark

Vi har vært på Hunderfossen familiepark og hatt det veldig moro hele dagen. Jeg har ikke vært der siden jeg var barn selv så det ble både nostalgisk og spennende. Jeg var mest spent på om trollet ville være like stort som jeg en gang syns det var, og det var det!

Det er så bra at parken har beholdt sjarmen og at den er akkurat stor nok til at man rekker over alt med god margin uten å stresse. Og regner det en skvett (hvilket det gjorde, men der heter det trollbyger) så er det mye som foregår innendørs.

Spise is, for eksempel. Kjempebra tiltak! Litt regn skader jo egentlig ikke, og så snart sola kom frem igjen var det to som ikke syns de var våte nok.

 

Se hva dyret mitt kan da

Vi er på besøk med venninna mi Vigdis og se hva hun får katten sin til å gjøre da:

[wpvideo cHhsWZZR] Den ruller rundt på kommando får å få snacksen sin! Så jeg sjekket om dyret mitt kunne gjøre noe lignende:

[wpvideo vrjdBz9i] Flink bisk!

 

Kjørekomfort

Det første Ørjan gjorde med nye bilen var å kjøpe nytt bilsete til SuperTeddy, for store gutter! Og såklart kjørebriller som matcher far.

Og komforten fikk vi testet nå når vi har satt nesa sørover igjen.

Funker.

Ørjan har det ganske komfortabelt han også, sett bort ifra at sjåføren (jeg) kjefter og smeller litt hver gang han bytter snus. (Det stinker!) Lydig og underdanig åpner han vinduet neste gang, men jeg vet at det er bare fordi han vil ha fred til å se ferdig episoden av Forbrytelsen, som han er oppslukt av.

Endelig tar batteriet slutt og Ørjan sovner. Jeg benytter kjapt anledningen til å slippe en liten promp som har plaget meg siste 5 mil. Jeg kan ikke kjefte pga snuslukt for så å slippe en stinker selv..! Såh, da har vi alle det ganske så komfortabelt 🙂

 
 

De lengste 500 meterne i mitt liv

I går inviterte venninna mi Hilde og Kenneth til Bacalao symfoni… Et herremåltid uten like, med tre ulike typer Bacalao, nydelig!

Etter maten satt vi ute i «boden» i hagen deres, der kunne vi sitte og kose oss og ikke forstyrre noen.

(bildet er ikke klippet til med jeg er så fyllesyk at jeg klarer ikke skrive dette en gang til for å rette opp i en rent kosmetisk feil) Ørjan skulle ta bilde av oss, han er veldig nøye på nærbilder.

Planen om å gå hjem i to-tiden sprakk øyeblikkelig når Hilde dro frem Mojito ferdigmix OG sommerakevitt. Det smaker jo ikke godt engang noen av delene! Jeg aner ikke hvor betydningen av ordet konsekvens ble av, men på et vis klarte vi å drikke opp hver en dråpe. Kl 05:00 våkner jeg. Jeg har sovnet i ene sofaen (delvis sofa, delvis gulv) Kenneth sover på andre sofaen. Hilde og Ørjan har spist nattmat og er klare for å avslutte festen. Det gjør vondt i hver celle i kroppen. Jeg summer meg så godt jeg kan og legger ut på hjemreisen. For første gang erfarer jeg å måtte balansere på fortauet, og den snaue kilometeren hjem til mammas hus virker uendelig lang. Jeg tror jeg takket Gud et lite øyeblikk når jeg kunne innta fosterstilling bak Ørjan sin varme rygg. Neste morgen oppdager jeg at Ørjan har bloggRAPET meg! Han har forsøkt i hvertfall! Hahaha! Bildet av oss på Facebook derimot var kanskje ikke så flatterende, men skal man leke leken så får man tåle steken..?

 

Legitim kjeft eller kjeft fordi det er godt å la det gå ut over noen?

Det er veldig typisk for oss at i de fleste settinger så sitter vi igjen med relativt mye bilder, men oftest ikke av fotografen selv. Fotografen det er da stort sett meg. Det resulterer naturligvis i en del kjefting. Jeg klager over at Ørjan ikke tar bilder av meg (for han tar jo bilder av alt annet), og når klagen er levert så prøver han (mens han husker det) å ta et par bilder da. Problemet er jo at jeg fremdeles er sur, for det har gått kanskje bare tre minutter siden jeg leverte den eitre kritikken, så da blir jeg sinna for det også (hvem gidder å smile når man er bare irritert?), og vi ender opp med ingen bilder. Ørjan har ikke så mye å si i sitt forsvar, så han bruker Twitter og humor som trøst..

Noen ganger overrasker Ørjan med sin impulsivitet, men det må være jobben hans som stand up komiker som har forurenset sinnet hans. Uansett, om han har fått kjeft i forveien her eller ikke så trykte han på noen knapper når han fant det passende å ta bilde av meg som gjør mitt fornødne ute i skauen.

Etter hudflettingen etter denne episoden ble jeg (faktisk) i godt humør igjen (fort opp, fort ned), og tenkte å ta igjen. Men å lure en gammel ringrev.. Hva som foregår i hodet på den mannen.. Om det er sabotering eller eksponering er uvisst, men reaksjonen var lynrask.

Det er derimot mye som kan gjøres for å sensurere et bilde, men jeg kom i vare for å spørre han om forslag til tekst inni den gule boblen. «L» sa han. -Hvorfor L? Spurte jeg. «Large» såklart! Det feiler ihvertfall ikke noe på selvtilliten..!