Alle vil ha brød

Alle snakker om den brødstreiken. Men jeg trodde brød var «ut» å spise? Er det sånn Se & Hør fenomen? -Ingen sier de spiser det men alle gjør det?

Jeg passet på å ha litt ekstra havregryn hjemme, tilfelle det blir helt bananas. Brød er for pyser. Jeg har forresten jobbet 11 timer i dag igjen, ihvertfall om man regner med den halvtimen det tok å få Teddy ut døra uten at han kledde av seg igjen.

 

Kjærstepar i gamledar

Teddy fikk besøk av kjæresten sin, Synne Mari. De er veldig forelsket i hverandre. Synne liker å kysse, men Teddy er ikke så sikker, men hun prøver: Forsøk 1:

Forsøk 2:

Forsøk 3:

Neeeeh, vi spiller i stedet da!

</a

 

Feil navn på kaka!

Konfirmasjonen til Ramon i går gikk skikkelig bra, med stor familiefest og kakebord bare sunnmøringer kan. Bare en liten detalj skar seg…

Hovedkaka hadde feil navn! Det stod Ruben, som er Ramons storebror..!

Så de delte broderlig.

Meg, søstrene mine Sarah Naomi og Rita, og mamma.

Sunnmøringer er veldig glade i kaker. Veldig.

 

Prokastinering med innslag av panikk

Lørdag morgen og tre timer og et kvarter til vi skal ut døra og til Ramons konfirmasjon. Sånne gledens dager kommer sjelden skrellet for hindringer. -Som for eksempel min ikke-eksisterende evne til å planlegge.

Theodor hadde feber i natt så vi har sovet mindre enn ønskelig, greit nok, den har vi fiksa før med kaffe. Jeg har bestemt meg for å holde tale til Ramon, noe jeg aldri har gjort før. Jeg har snakket mye i mikrofon, vært konfransier og solgt meg inn på missekonkurranse-speaches, men familiære taler med følelser og intimt publikum merker jeg tar på nervene..! Så mens jeg drodler med ord, så prokastinerer jeg, dvs gjør alt annet enn det jeg skal gjøre. Som å drømmeønske meg mammas malerier..

Se på bunadskjorta mi og ønske den strøk seg selv..

Og se i speilet og lure på om bunaden egentlig kommer til å passe i år også. For har jeg sjekket det..? Nei. -Spennende. Nå stod mamma opp, hun stryker sikkert bunadskjorta mi når jeg tappert forteller at Ted hadde feber i natt og jeg har vært oppe i fleeere timer og drukket kaffe og skrevet tale.. Føler meg bedre allerede ;D

 

Happyface vs madness

Her er alt som normalt. Vi skulle ha reist til konfirmasjonen for 13 minutter siden, og mamma står fremdeles i undertøyet og krøller håret på badet i kjelleren.

Stefaren min står stille (helt klar for lengst såklart) på verandaen og tar seg tålmodig en røyk.

Teddy sitter utslitt i stresslessen etter kampen for å slippe å ha på seg pentøy (i år slipper han bunad endatil..!). Jeg er forsåvidt klar, men prioriterer å plukke sammen alt jeg vet min kjære mor kommer til å glemme; talen, leppestiften, penn, ekstra ark, mobilen..

Til anledningen har jeg tatt på happy-face, det er når jeg er så stresset at jeg har lyst å få panikk og si tilfredsstillende stygge ting, men gjør det ikke.

Omsider kommer vi oss i bilen, jeg uten strømpebukse, upusset sølv, håret i en 30 sek flette, mansjettknappene i lomma og en brukket negl.

25 min forsinket sitter vi i bilen, så ringer Rita (storesøs, konfirmantens mor) og ber oss kjøpe med noen rundstykker for hun og guttene ikke har rukket å spise frokost, men er i det minste på plass. Mamma er klokelig stille, og bra er det at både hun, jeg og Sarah (lillesøs) også må på butikken for å kjøpe svarte strømpebukser. Yes, nå er vi på vei 🙂 (Og vi kom fram og fant setene våres akkurat i det de skulle begynne.)

 

Jeg elsker deg!

Hei kjære. Du har glemt å logge deg ut av denne bloggoppsette. Så ville bare si at jeg elsker deg min vakre, sterke, flotte, kloke kjæreste! ❤ kos deg i Volda