Det er tanken som teller

Søte søte Ørjan har vært på IKEA og bl.a kjøpt ny dorullholder, som faktisk trengtes.

Han har skrudd og montert og ble riktig så fornøyd. Eneste han ikke helt skjønte var hvordan selve dorullen skulle komme på..

Jeg får ta en titt i bruksanvisningen da, sa jeg litt ironisk..

-Det viste seg å ikke være så dumt, så nå har vi en nydelig remontert håndkleholder.

 

Jeg fridde og fikk ja!

Jeg fridde til Ørjan på skuddårsdagen i går og fikk ja!

Jeg var skikkelig nervøs og spent i forkant..

Men det gikk veldig bra og Ørjan ble overrasket og kjempeglad! Han fikk en hel haug med ballonger også som han fikk gleden av å håndtere..

Det kommer litt mer senere, vi må bare få summet oss litt. Theodor går rundt i huset med ballongbuketten hvor enn han går, og snakker om at vi skal gifte oss alle tre 🙂

 
 

Ørjan, min kjæreste OG beste venn!

Mitt aller første møte med Ørjan var dette, på TV skjermen: Det brant seg fast på netthinnen til mange, også min mor, som brukte akkurat denne scenen til å bekrefte at hun skjønte hvem jeg fortalte at jeg hadde blitt sammen med. Ikke så veldig lenge etter fridde Ørjan til meg, og fikk ja! Brasil.. Bitteliten eksklusiv restaurant i jungelen, fakkelallè.. Wow, det var romantisk. Dette burde ha endt bra der og da, ikke sant? Mens noen forhold opplever den såkalte 7 års krisa, hadde vi krise i 7 år.. Ikke bare krise såklart, det ble bra nok til at vi fikk et fantastisk barn sammen. Og han var mye grunnen til at når kroken var nesten på døra for ett år siden, bestemte vi oss for å prøve skikkelig èn siste gang. Samtaleterapi og Relasjonsterapi sammen med en god porsjon velvilje og irriterende mange samtaler oss imellom, -ble det som skulle gi oss et helt nytt liv.. Vi har det nå bedre enn noen gang før, og vi har det bedre med oss selv. Tusen takk Ørjan! -For at du ikke lot meg gå. -For at du tok initiativet til å gjøre en forandring. -For at du trodde på oss. Det har nå gått et helt fantastisk år, et år fylt med positive overraskelser på rekke og rad. Et tre er symbolet på livet. -Det spirer når det får næring. Det feller løv før vinteren i visshet og håp om at snart kommer våren igjen og det kan bli grønt på nytt. Et tre kan være så nesten dødt, men likevel spire på nytt når det får det stellet den trenger. Det kan overleve ganske lang tid, tålmodig ventende på at det snart får næring igjen. -Og det blir så nydelig når det blomstrer, blir grønt, og kanskje til og med bærer frukt. En klokke viser tiden. Den minner oss på at tiden går, selv om det føles ut som om den står stille. Den viser datoen,og kan være til hjelp.. ..når jeg spør deg, Ørjan, min kjæreste og aller beste venn; -Kan du være så snill å finne en tid og en dato til å gifte deg med meg?

 

Da far i huset fikk Adjektivforbud.

Man prøver liksom å være en god mor og tenker over sine egne traumer og opplevelser fra barndommen når en prøver å føre en strategi på hva en mener er riktig og galt med sine egne barn. Men oppdragelsen er man jo som oftest ikke alene om. Ikke jeg ihvertfall. Sønnen min har en veldig god far som er særdeles til stede i livet sitt, på både godt og vondt, og det kan for meg som mor være både til glede og frustrasjon, spesielt når mannen i ditt liv titt og ofte er et barn selv. Ex. Barnet vil ikke kle på seg. Så far plukker det opp og kler på likevel, fordi de skal ut el.l. Barnet protesterer såklart, og så presterer far å si; -Uff da, syns du Pappa er dum? -Dermed har barnet lært hva ordet dum er, det er når Pappa kler på deg. Ex 2. Barnet vil ikke legge seg. Så far tar med barnet tilbake til sengen, rolig og bestemt. Barnet protesterer såklart, og så presterer far å si; Uff da, syns du Pappa er slem? -Dermed har barnet lært seg hva ordet slem er, det er når Pappa legger deg. Så er det mor oppi alt dette her da, som ikke akkurat lar sjansen gå fra seg til å påpeke det hun mener er feil i de fleste situasjoner. Og når hun for n`te gang slenger med slurva i korrigerende retning, sier far til barnet; -Syns du Mamma kjefter mye på Pappa? -Dermed har barnet lært et faktum, at kjeft, det er det Mamma gir til Pappa. Så kjefter mor på far for det også, og stakkaren prøver på et tidspunkt å redde skaden, og sier til barnet ved en hyggelig anledning; -Mamma kjefter ikke mye på Pappa. Hvorpå barnet konstanterer, (heldigvis med et smil); -Johooo! Det gjør hun! Sånn hadde det seg til, at Far i huset fikk Adjektivforbud.

Det sjekkes om det er gjennomtrekk i mammas hode..

 

Sand er sand

Når en ikke bor sånn til at en har sandkasse, får en ta det man har. Begge gutta hadde det veldig gøy med å koste og spade vekk grus foran inngangen, her skal ikke våren finne motgang!

En nabo av den sorten hadde blandede følelser, da hun i utgangspunktet sikkert syns det var en bra gjerning at det ble ryddet utenfor, men hun hadde nemlig hørt at det skulle begynne å snø igjen. -Hvilket det i skrivende morgenstund faktisk gjør! Så jeg får sende ut Ørjan og strø litt igjen etterpå så ikke gamla brekker lårhalsen og endelig finner noe å ta oss på.