Wow..Iløpet av sendingen av siste episoden tikket det inn en diger bukett av gratulasjoner til meg og Ørjan både på sms, facebook, twitter og Instagram.Jeg er helt rørt jeg!Men det store spørsmålet har vært: Hvor er brudekjolen fra?Det er én butikk som i alle år jeg har bodd på Majorstua har fenget blikket mitt.Hver gang jeg har sittet på trikken og den stopper på Frogner Stadion så er det vinduet til brudebutikken Diin som har vært dit øyet mitt automatisk går.Det er alltid nye kjoler i vinduet, og Gud for noen kjoler!Festkjoler og brudekjoler med en sånn smak og stil at når dagen kom til at jeg selv skulle ut og finne kjole så var første stopp Diin i Kirkeveien.Og det var også der kjolen min hang og ventet på meg.
Før jeg fant kjolen så hadde jeg et slags ambivalent forhold til dette med bryllup og tenkte mer på at jeg ville ha en lekker kjole, drømmekjole bla bla bla.. Jeg hadde ikke i tankene at det skulle være en emosjonell greie.Jeg var heldig med mamma som var på oslobesøk samme dagen så hun og Bettina som var forlover ble med. Jeg er litt sånn at jeg ikke bryr meg om hva andre mener og syns og velger det jeg selv liker uansett, jeg leter ikke etter bekreftelser, ikke fra moren min engang.Men det å ha med mamma på dette var faktisk en kjempefin opplevelse og det å få dele det sammen var helt utrolig fint.Jeg vet at hun så det på blikket mitt da jeg kom ut i denne kjolen at dette var den riktige og det betyr mer enn alt i verden at hun kjenner meg så godt at hun så at jeg hadde bestemt meg i det øyeblikket jeg så meg selv i speilet.
Jeg må også rette en stor takk til Marit som eier butikken.Den dama der vet hva hun gjør.Jeg hadde beskrevet hva jeg trodde jeg var ute etter og hun dro frem noen kjoler.Hun meg prøve litt forskjellige kjoler først før jeg fikk prøve den veldig sexye med helt åpen rygg som jeg hadde sett bilde av på Pinterest.Men så, kom hun med den kjolen som hun antagelig hele tiden visste at jeg kom til å velge.Hun sa at om hun hadde latt meg prøve den aller først så hadde jeg ikke fått føle den indre tryggheten på at det var den riktige kjolen.Og den følelsen, den er viktig!
Dette bildet tok mamma av meg når jeg så meg selv i speilet for første gang med kjolen på. Det er ikke så skarpt men det viser så tydelig gliset og lykken jeg følte. I prøverommet er det nemlig ingen speil så du får ikke se deg selv før kjolen er helt på.Når jeg tok den på så sa jeg til henne; å denne her føles jammen riktig..!
Kjolen er ikke helt hvit og det elsker jeg. Den er fra Enzoani og jeg fant desse bildene på Instagram:
Kjolen min til utdrikkingslaget kjøpte jeg også på Diin, og den hadde jeg også på meg på kvelden etter bryllupet når vi spiste middag. Det føltes riktig i og med at vi var 7 stykker til middag og jeg følte meg likevel som en dronning.Apropo dronning, armbåndet mitt er fra Jenny Packman og også fra Diin. Jeg elsket å bære det, jeg følte meg helt kongelig.Men så er det mange kongelige som bruker Jenny Packman også da!
Jeg beklager at det er svarte felt rundt bildene, jeg har tatt skjermbilde fra Dropbox og ligger nå i sengen helt utslitt etter denne dagen. Deilig utslitt.Katta er ute av sekken, jeg er gift!