Det skjedde noe i dag som trykket på en knute jeg har ubevisst gangd på lenge.
Det har vært vanskelig å skrive i lang tid, såklart har jeg lagt fra meg blogg og mye annet når jeg har vært syk men i ettertid så har jeg møtt mine egne tanker nesten uansett hva jeg begynner å skrive på.
Er jeg glad, så tenker jeg «Åja er du så glad du da, som om alt er bra igjen og ingenting har skjedd?» Er jeg nedfor eller tankefull så tenker jeg «Åja skal du klage enda mer nå?» Er jeg morsom så tenker jeg «Hva er egentlig så morsomt med det da?»
Jeg trodde en stund at det var skrivesperre, men det er vel at man ikke kommer på noe å skrive og det har jeg aldri opplevd. Tvert imot så har jeg notater opp og ned med mye rart jeg har på hjertet!
Men jeg mangler én vesentlig ting:
Entusiasme.
Det kom en mail i dag med noen ord fra en dame som har skrevet en bok. Jeg leste ordene hun skrev og de traff meg så hardt at jeg ble sittende og grine i bilen.
Livet har kastet mye på meg men denne gangen har jeg ikke greid å reise meg helt igjen. Ikke enda ihvertfall. Selv om jeg er frisk så sitter jeg igjen med en fatigue (utmattelse) som jeg hater så intenst, for jeg vil så mye mer enn jeg får til.
De siste ukene har jeg hatt imponerende mye energi og jeg elsker det men likevel så klarer jeg å stoppe meg selv med mitt eget mindset. En bitterhet som gjennomsyrer meg.
Jeg ser virkelig frem til å lese den boka. Det er en selvhjelpsbok som handler om det jeg innser at jeg antagelig har, en livssorg over at ting ikke ble som jeg hadde tenkt. Jeg vil lære meg hvordan jeg kan nyte den nye utsikten selv om den ikke er akkurat det jeg hadde tenkt. Og selv om det føles som at jeg har mistet biter av nåtiden så vil jeg jobbe for en bedre fremtid der jeg er flinkere til å ta vare på meg selv, sette mer pris på ting igjen og finne tilbake til entusiasmen.
❤
Hvilken bok var det?
Ikkje rart. Du må berre gi tida som må til 😊👍heia på deg-😊ta vare på deg sjøl og gjer meir av tinga som fyller på med energi – og mindre av det som « tapper»deg .Du er et forbilde med åpenheita om livet på godt og vondt. ❤️
Boka heter nok «Livssorg», kommer ut 28. aug
Du og jeg har vært innom gyn på Radiumhospitalet, ikke samtidig, du har ligget litt i forkant tror jeg , jeg har vært der litt i rykk og napp, første gang våren 2018. Operasjon, cellegift, stråling. Kontroller. Kommet tilbake. Møkk. Gode dager, drittdager. Usikkerhet. Glede og egentlig bunnløs håpløshet. Men hva annet kan man gjøre, enn å leve dagen i dag på best mulig måte, ikke tenke for langt frem. La legene gjøre jobben sin. Ønsker at du finner tilbake entusiasmen, den kler deg veldig ♥️
Kjenner meg veldig igjen der og ordet livssorg traff veldig! Selv om jeg har et nydelig liv så ble det ikke som jeg en gang forestilte meg. Alenemor med en 1åring for 10 år siden og en til tider svært utfordrende eks å forholde seg til som har ødelagt veldig mye. Jeg skulle jo ende opp med familie og flere barn, rekkehus og kanskje et par hunder og katter😁 Har måttet jobbe mye med meg selv for å ikke bli bitter og legge fra meg drømmen om hva som kunne blitt. Heldigvis har jeg som du uendelig mye å glede meg over og kan med hånden på hjertet si at jeg er lykkelig og også at jeg merkelig nok ikke føler meg ensom (til tross for 10 år😳 som singel). Mener selv jeg er et scoop, så merkelig det der😁 Tror man bare må la seg selv sørge innimellom (sånn 15 min av gangen), så lenge man ikke lar det ta over. Bare at man er klar over hva det er hjelper til med å komme over kneika litt lettere for hver gang. Plutselig en dag er man der og kjenner aksept og kanskje til og med takknemlighet for erfaringene man gjorde seg underveis. Heier på deg ❤🤗
Vil du dele hva boken heter?
Kjære gode fine Marna.
Takk for at du TØR sette ord på noe så vanskelig… Jeg har ikke vært igjennom en brøkdel av hva du har vært ifbm sykdom, men jeg møter ofte meg selv i døren og blir oppgitt over meg selv og hva jeg orker ( egentlig ikke orker) hele tiden.. å ende med å bli liggende på sofaen eller senga i stillhet mens det er en milliard ting jeg heller vil, det føles som en sorg…og jeg har vært sånn i mange år allerede, uten noen tilsynelatende grunn. Bare en kropp som ikke vil veldig ofte.
Jeg Håper du klarer å finne tilbake igjen til deg selv og at du kan finne roen med slik livet ble. Livet er så mye bra , selv om den også inneholder mye vanskelig. Bruk tid, prioriter deg selv så mye du kan og husk at du ALLTID er god nok.
Takk.
Ikke noe greit, kjenner meg selv igjen…er 5 år siden mitt liv ble snudd på hodet. En liten trøst er at det blir bedre og bedre, men fy søren hvor tregt det går fremover når man er en utålmodig sjel. Nå etter 5 år kjenner jeg at livet begynner for alvor å bli skikkelig bra igjen, krysser fingrene for at du kommer dit også. Gi det tid, det vil gå seg til!
Har du navnet på den boken? Skulle så gjerne lest den jeg også🥰
Kva heiter boka? Høres ut som nyttig lesning!
Jeg skjønner så godt hva du mener om den livssorgen. Selv har jeg ME på 11 året, og fortsatt kan jeg få perioder hvor jeg blir bitter og lei meg for at livet er som det er. Jeg føler jeg har mistet så mye av barnas oppvekst og ikke minst meg selv og klarer ikke helt å finne den «nye» meg. Trives ikke med den nye hverdagen og vil så mye mer enn det jeg får til.
Jeg synes du er tøff og et tvers igjennom herlig menneske❤️ Og det er enda modigere av deg å være åpen om tilværelsen din. Tror at din åpenhet kan hjelpe mange som er i samme situasjon. Så håper du fortsetter å gi oss små glimt av både oppturer og nedturer. Du er super!
Kan du oppgi navnet på boka og forfatteren? 😀
Ta vare på deg selv ❤️ Blir alltid glad når jeg ser nye innlegg – du gir så mye av deg selv.
Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Jeg er kronisk syk (har en revmatisk sykdom). Selv om det er en kronisk sykdom så svinger den og noen ganger har man gode perioder og noen ganger dårlige.
I de dårligste periodene er livslysten ofte borte/liten. Da er man i utgangspunktet allerede «svak» pga. smertene (som min sykdom gir) og så får man kanskje plutselig en dårlig beskjed, blir bekymret over fremtiden, bekymret over økonomien osv osv, og da blir det hele bare for mye. Min løsning i disse verste periodene er som regel å få litt panikk, tenke at nå går det ikke lenger, deretter grine det ut, ringe mamma og så håpe at tristheten og frustrasjonen ikke varer for lenge (denne gangen).
Siden jeg ble syk som ungdom har sykdommen så og si preget alle valg jeg har tatt senere, noen av valgene har lønnet seg mens andre har vært bortkastet (og ført til enda mer frustrasjon). Det sies at man skal tenke/si: jeg er ikke kronisk syk, men – jeg har en kronisk sykdom – det er jo logisk fordi da tar man litt avstand fra «diagnosen» sin, men det er ikke alltid lett å føle det sånn når sykdommen setter så stort preg på livet ditt.
Jeg er også bitter – over blant annet hvor urettferdig jeg synes det er å ha denne sjukdommen (selvom det helt klart kunne vært verre og det finnes så mange andre tilstander/sykdommer osv som jeg er heldig å ikke ha). Og det er vanskelig å finne engasjement til å gjøre noe som helst. Livet mitt er noe helt annet enn det jeg så for meg at det skulle bli – jeg må hvile hele tiden (fatigue følger med denne sykdommen og..), si nei til å bli med på ting, være frustrert over alle ting jeg vet jeg aldri vil kunne gjøre/få til/være med på – og det er det lov å være sint for! Det er lov å være frustrert og sinna og lei seg fordi det rett og slett er en stor sorg å «bli satt i» den situasjonen man er i, uten å ha bedt om det eller gjort noe for å få det sånn..!
Herlighet så sint og lei meg jeg har vært, men jeg har heldigvis fått en god del hjelp blant annet av psykologer, sosionomer og familie. De viktigste rådene jeg har fått er å blant annet gjøre det som gir deg glede, og å være stolt av det du faktisk får til!
Tenk over alt du faktisk klarer og mestrer og får til, selv med så mye motgang!
Vil anbefale en bok av Elin Fjerstad (en psykolog som jeg har vært heldig å få noe behandling av), som heter «Lev godt med sykdom». Den er muligens vinklet litt mot revmatikere, men hun skriver mye fint om det å takle å ha en sykdom og fatigue. Og skriver en del om sorgen man opplever oppi dette.
Håper du klarer å få tilbake livsgnisten og entusiasmen din snart, selvom jeg vet det er noe man må jobbe mye med – kanskje resten av livet. ❤️
Åh! Det hørtes ut som en bok jeg bør lese! Kan du røpe navnet, eller vil du lese og fordøye først, kanskje ..?
Den heter noe med Livssorg, men etter hva jeg forstod så kommer den ikke før i september.
Hva heter boken? Høres ut som noe jeg trenger å lese…
❤️
Kan du oppgje forfatter og tittel på boka?
Kjære Marna. Jeg kjenner meg så godt igjen. Ble kreftoperert i fjor, i en alder av 40… Og jeg trodde at livet skulle bli så bra etterpå. Men jeg kjenner på tomhet og manglende entusiasme. Ting jeg vet jeg liker, klarer jeg ikke. Jeg orker ikke tanken på å dra på en konsert eller sitte i en kinosal. Jeg klarer ikke å holde tankene lenge nok til å lese en bok. Og denne frykten man går og kjenner på… Når man kjenner at det er noe rart i kroppen – «er det kreften som er tilbake?» Den kom jo så jævla stille forrige gang… 😳
Men vi er flere. Og det må jo bli bedre? Kroppene våre har vært gjennom et helvete. Da er det vel naturlig at det tar tid å komme seg…
Ønsker deg en riktig fin sommer, senk kravene og pust!
Jeg foreslår at vi våkner, er boken jeg tror du er på jakt etter <3
💕
flott du tør å ta opp kampen med ett så sårt tema, vi heier på deg,:)
Känner igen mig så mycket. Livmoderhalscancer för några år sedan. I vintras utreddes jag för levercancer, men det var falskt alarm. Jag blev så rädd och så ledsen och det har satt sig i huvudet, och äter upp alla glädje och entusiasm. Just nu är jag i en period, en rollercoaster, där jag ledsen varannan dag. Har fått hjälp av psykolog.
Vill så gärna hitta tillbaka till den jag var innan❤️.
Kjære Marna,
Du setter ord på det som mange føler etter å ha vært igjennom en tung og slitsom periode. Tenk på hvor mye «juling» kroppen har fått i uker og måneder. En selv (og omgivelsene ) venter at man skal være superlykkelig og takknemlig når friskmeldingen kommer. Sånn er det jo dessverre ikke.Selv føler jeg meg «flat» fremdeles, bar ferdigbehandlet i febr.2018. Det går litt i bølgedaler, men jeg kjenner meg ikke igjen sånn som jeg var før gyn.kreften 😢 Skjønner jeg må «ta meg sammen» for å vise entusiasme og pushe meg selv til å være mer sosial etc…
Ønsker deg og familien en fin, varm og lang sommer med mye glede, – tross alt, vi har mye å glede oss over ❤️
Kjære Marna! Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Det at livet ikke ble som planlagt og forventet pga sykdom. Vi er like gamle, og selv om jeg lever et godt liv i andres øyne, så har jeg vært gjennom det som er på grensen til hva et menneske skal kunne klare. Men mine barn, mann, familie og venner er grunnen til at jeg har kjempet meg tilbake til livet. Fra å være sengeliggende i flere år, ikke orke noe, livslysten var borte osv. Første og viktigste for meg var å bli bedre av det som feilet meg, men det løste ikke resten av problemer. Yoga, sunn mat og positiv tankegang, positiv energi var det som skulle til for å så smått begynne å kjenne på at jeg lever igjen. Jeg har kuttet ut alle mennesker i livet mitt som gir meg negativ energi, jeg har begynt å gi f i hva folk tenker om meg. Det er mitt liv, og er det bra nok for meg så bryr jeg meg ikke om hva andre mener. Slutte å bry meg om bagateller. Ta tid for meg selv. Med 3 barn så er det vanskelig, men ikke umulig, en halv time er ofte det som skal til. De siste mnd så tar jeg meg oftere og oftere i å tenke at jeg kjenner på lykkefølelse, og det er det leeeenge siden jeg har kjent på! Gi det tid fine Marna og ta det i ditt tempo. Le og skriv om det du har lyst til, det finnes alltid folk som har fritidsproblemer og elsker å trykke andre ned. La det prelle av deg, det er ikke verdt å bruke energi på! Ønsker deg en strålende dag, og ta en 5 min pause for meg i sola i dag og kjenn hvordan den varmer og hvor godt livet er <3 Og alt det du skulle ha gjort, ja kjenner meg igjen, men snu heller tankegangen og tenk på hva du allerede HAR gjort! Gog klem fra A
Så GLAD jeg ble av å lese dette! Tusen takk fine du!
Jeg ville være veldig glad hvis du oppdaterer denne bloggen hver dag. It turns out that what I have been looking for so far is in this paper, I am very happy to find several articles on this blog, I am interested in your sentence above, very opinion building in my opinion, why? because you wrote it in language that is easy to understand.