Tyrkia byr jo på shopping til langt på natt, og prisene kommer an på hvor flink du er å forhandle. Leah viser seg å være en kløpper; -L: What’s the price? -Selger: 80 lire L: No no, that’s too much, and I only have 50. S: But your father have money. L: I’m only a child, but I have my own money, and I have a budget! Da ble det 50 Lire da 🙂
En særlig fornøyd Leah.
Men man kan jo spørre seg om det var utringingen som gjorde susen på prutingen?
Vi er endelig reist på ferie en god ukes tid til Tyrkia, men pga streiken måtte vi være hele søndagen på Gardermoen, som hadde overbelastet 3G, og Tyrkia? Hah! Internett her er en vits.
SuperTed brukte store deler av dagen på å lære seg å blunke med ett øye. Vi fikk bestilt wi-fi på hotellet, til en god stiv ukespris. Den koden viste seg å passe til kun EN computer-enhet, og førstemann til å logge seg på var såklart ivrige Ørjan. Jeg fikk pruta meg til en rabatt på enhet nr 2, ungene spiser tross alt nok is her til å finansiere sjefens barns skolegang. Endelig, Internett! Da kan det jo hende jeg tar noen bilder underveis også 🙂 Som dette, -Ørjans odde humor; en kjempestor hatt..
Sånn har jeg ligget mesteparten av dagen, drømmende om av magen er like flat og fin som dette når jeg står oppreist, selv etter et måltid.
Det er så greit når det lille ekstra legger seg ned bak på siden og ikke kan ses fra synsvinkelen min der jeg lå. Bikini med kompenserende innlegg «ødela» utsikten 😀 Plutselig ble dagdrømmingen brått avbrutt av det verste en mor opplever, -Tigergutt falt og slo seg på de ekle skarpe klippesteinene!
Så da bar det hjem og leke sykepleier, jeg sørget for å benytte anledningen til å få brukt førstehjelpsutstyret etter alle kunstens regler.
Etter to porsjoner med iskrem og rød brus (hvilket jeg ikke hadde, men papayabris og rød konditorfarge var god placebo) så ble livet nogenlunde bra igjen 🙂
Her er alt som normalt. Vi skulle ha reist til konfirmasjonen for 13 minutter siden, og mamma står fremdeles i undertøyet og krøller håret på badet i kjelleren.
Stefaren min står stille (helt klar for lengst såklart) på verandaen og tar seg tålmodig en røyk.
Teddy sitter utslitt i stresslessen etter kampen for å slippe å ha på seg pentøy (i år slipper han bunad endatil..!). Jeg er forsåvidt klar, men prioriterer å plukke sammen alt jeg vet min kjære mor kommer til å glemme; talen, leppestiften, penn, ekstra ark, mobilen..
Til anledningen har jeg tatt på happy-face, det er når jeg er så stresset at jeg har lyst å få panikk og si tilfredsstillende stygge ting, men gjør det ikke.
Omsider kommer vi oss i bilen, jeg uten strømpebukse, upusset sølv, håret i en 30 sek flette, mansjettknappene i lomma og en brukket negl.
25 min forsinket sitter vi i bilen, så ringer Rita (storesøs, konfirmantens mor) og ber oss kjøpe med noen rundstykker for hun og guttene ikke har rukket å spise frokost, men er i det minste på plass. Mamma er klokelig stille, og bra er det at både hun, jeg og Sarah (lillesøs) også må på butikken for å kjøpe svarte strømpebukser. Yes, nå er vi på vei 🙂 (Og vi kom fram og fant setene våres akkurat i det de skulle begynne.)
Selv de verste familier klarer, når det trengs, å holde sammen i viktige tider og anledninger. Nå er ikke vår familie så klin gal, men den er sammensatt, en flott kreasjon av individer med sjel og tilstedeværelse. I morgen skal nevøen min, Ramon, konfirmeres! Familien har delt på oppgavene og jeg tror faktisk alle gleder seg! For det er ikke vanskelig å glede seg når det er verdens gladere og snilleste gutt som skal feires.
Ramon med storebror Ruben. Teddy misforstår Rubens 194 cm på sokkelesten og tror han er far til Ramon 😉
Mamma er multikunstner og legger sjel (og en rekke banneord) i dekorasjonene.
Jenter, denne gutten er singel! Nå skal jeg skrive tale til i morgen, jeg har mast på Ørjan i hele dag for hjelp. Strengt tatt burde han skrive hele talen for meg siden han bloggRAPET meg i dag 😉
Her er et vanlig scenario; Kvinnen velger fritt kjole, i valgfri farge. Mannen bruker en fargenøytral dress, og får oftest hjelp av kvinnen (i siste liten) til å skaffe matchende sløyfe, slips eller belte. Hos oss er det som vanlig omvendt; Ørjan spradet inn på Moods of Norway og fant iløpet av fem minutter en kort dressbukse med en kul sterk farge som han ville ha på. Dermed startet helvetet for meg med å finne noe som matchet han og jeg angret som ei bikkje på at jeg ikke la inn mere krefter på å overtale han til å velge en noe mer fargenøytral bukse.
Feilen jeg gjorde var å lete etter en kjole som matchet denne fersken-rosa-orange fargen på dress-shortsen. Og etter en ukes tråling av Oslos beste handlegater, uff, til og med Oslo City på en lørdag, gav jeg nesten opp. Jeg trengte søvn, jeg trengte fred i hodet, jeg trengte å få den jævla kjolen på plass! Og halvgråtende gikk jeg inn i en bitteliten «fjortis»-butikk og der.. -der hang det denne lille kjedelige kjolen (med en harry brosje på som jeg tok vekk), og da gikk det opp for meg at når Ørjan oppfører seg som en kvinne, -da må jeg være mann. Så når vi kom til Spania var det Ørjan som (i siste liten) måtte hjelpe meg å finne tilnærmet lik matchende tilbehør. Og som den kvinnen han er, så klarte han også det ganske greit? Neste gang skal jeg ihvertfall være først ute!
Forsøk 2: 
Forsøk 3: 
Neeeeh, vi spiller i stedet da! 
</a
Jeg vet ikke hva som giret mest; -Det faktum at de matcher sølvminxen på tærne perfekt, -eller prisen; 2 Euro!