Vi er endelig reist på ferie en god ukes tid til Tyrkia, men pga streiken måtte vi være hele søndagen på Gardermoen, som hadde overbelastet 3G, og Tyrkia? Hah! Internett her er en vits.

SuperTed brukte store deler av dagen på å lære seg å blunke med ett øye. Vi fikk bestilt wi-fi på hotellet, til en god stiv ukespris. Den koden viste seg å passe til kun EN computer-enhet, og førstemann til å logge seg på var såklart ivrige Ørjan. Jeg fikk pruta meg til en rabatt på enhet nr 2, ungene spiser tross alt nok is her til å finansiere sjefens barns skolegang. Endelig, Internett! Da kan det jo hende jeg tar noen bilder underveis også 🙂 Som dette, -Ørjans odde humor; en kjempestor hatt..

Sånn har jeg ligget mesteparten av dagen, drømmende om av magen er like flat og fin som dette når jeg står oppreist, selv etter et måltid.

Det er så greit når det lille ekstra legger seg ned bak på siden og ikke kan ses fra synsvinkelen min der jeg lå. Bikini med kompenserende innlegg «ødela» utsikten 😀 Plutselig ble dagdrømmingen brått avbrutt av det verste en mor opplever, -Tigergutt falt og slo seg på de ekle skarpe klippesteinene!

Så da bar det hjem og leke sykepleier, jeg sørget for å benytte anledningen til å få brukt førstehjelpsutstyret etter alle kunstens regler.

Etter to porsjoner med iskrem og rød brus (hvilket jeg ikke hadde, men papayabris og rød konditorfarge var god placebo) så ble livet nogenlunde bra igjen 🙂

Teddy fikk besøk av kjæresten sin, Synne Mari. De er veldig forelsket i hverandre. Synne liker å kysse, men Teddy er ikke så sikker, men hun prøver: Forsøk 1:

Forsøk 2:

Forsøk 3:

Neeeeh, vi spiller i stedet da!

</a

Her er alt som normalt. Vi skulle ha reist til konfirmasjonen for 13 minutter siden, og mamma står fremdeles i undertøyet og krøller håret på badet i kjelleren.

Stefaren min står stille (helt klar for lengst såklart) på verandaen og tar seg tålmodig en røyk.

Teddy sitter utslitt i stresslessen etter kampen for å slippe å ha på seg pentøy (i år slipper han bunad endatil..!). Jeg er forsåvidt klar, men prioriterer å plukke sammen alt jeg vet min kjære mor kommer til å glemme; talen, leppestiften, penn, ekstra ark, mobilen..

Til anledningen har jeg tatt på happy-face, det er når jeg er så stresset at jeg har lyst å få panikk og si tilfredsstillende stygge ting, men gjør det ikke.

Omsider kommer vi oss i bilen, jeg uten strømpebukse, upusset sølv, håret i en 30 sek flette, mansjettknappene i lomma og en brukket negl.

25 min forsinket sitter vi i bilen, så ringer Rita (storesøs, konfirmantens mor) og ber oss kjøpe med noen rundstykker for hun og guttene ikke har rukket å spise frokost, men er i det minste på plass. Mamma er klokelig stille, og bra er det at både hun, jeg og Sarah (lillesøs) også må på butikken for å kjøpe svarte strømpebukser. Yes, nå er vi på vei 🙂 (Og vi kom fram og fant setene våres akkurat i det de skulle begynne.)

Selv de verste familier klarer, når det trengs, å holde sammen i viktige tider og anledninger. Nå er ikke vår familie så klin gal, men den er sammensatt, en flott kreasjon av individer med sjel og tilstedeværelse. I morgen skal nevøen min, Ramon, konfirmeres! Familien har delt på oppgavene og jeg tror faktisk alle gleder seg! For det er ikke vanskelig å glede seg når det er verdens gladere og snilleste gutt som skal feires.

Ramon med storebror Ruben. Teddy misforstår Rubens 194 cm på sokkelesten og tror han er far til Ramon 😉

Mamma er multikunstner og legger sjel (og en rekke banneord) i dekorasjonene.

Jenter, denne gutten er singel! Nå skal jeg skrive tale til i morgen, jeg har mast på Ørjan i hele dag for hjelp. Strengt tatt burde han skrive hele talen for meg siden han bloggRAPET meg i dag 😉