
Jeg måtte sitte alene i sofaen i kveld og se meg selv ryke ut av Masterchef. Det utløste mange følelser, for opplevelsen av å være med på dette enorme matkurset har forandret livet mitt, jeg har overrasket hele familien min med hvor langt jeg kom og jeg selv er jo kjempestolt av meg selv. Men måten jeg røyk ut på… det er så jævla irriterende. Jeg gjorde så mange tullefeil!
Med bare en helg mellom semifinale og finaleuke og reise til og fra Oslo-Københvan med unger og full pakke og jammen rakk jeg å holde et klessalg hjemme i Oslo også, så ble jeg såklart dritsliten. Jeg skulle bare ha slappet av, men jeg hadde jo aldri drømt om å komme til finaleuka! Trøtt takler jeg alltid men dømmekraften og magefølelsen forsvinner..
Jeg angrer skikkelig på at Fridtjof fikk den hvitvinen han lurte seg til å få (Fridtjof du skylder meg en hel flaske vin!) men aller mest på at jeg serverte de buffalo østersene. Hele kroppen min ville vippe de ned i søpla da jeg gikk frem og serverte men hjernen sa nei, og dermed så tapte jeg. F*en j**la dr*t h*****es F***e f*aE*

Trøsten er at de som stod igjen er virkelig flinke og jeg er den som kan aller minst om mat. Men jeg har skjønt konseptet.
Etter innspillingen så møtte vi Kjartan og han fortalte at
1: Det var idiotisk av meg å gi vekk hvitvin i en finaleuke
2: Jeg burde ha droppet buffalo østersen, så hadde jeg gått videre
men viktigst av alt 3: Jeg er en flinkere kokk enn Ørjan! Hurra! Da vant jeg på en måte likevel!!!

Fridtjof, du skylder meg en flaske vin. Jeg liker Tommasi, bring it.





